abjūrō, āvī, ātum, āre, tr., nier par un faux serment :
Serv. En. 8, 263 ;
pecuniam
Pl. Rud. 14,
nier une dette par serment, cf. Curc. 496 ;
Sall. C. 25, 4 ;
Cic. Att. 1, 8, 3 ;
Virg. En. 8, 263.
↣ arch. abjurassit = abjuraveritPl. Pers. 478.
↣ arch. abjurassit = abjuraverit