scăbō, scābī, ĕre, tr., gratter : caput Hor. S. 1, 10, 71, se gratter la tête, cf. Plin. 11, 260 ; scabentes sese Plin. 8, 99 [colombes] qui se nettoient en se grattant ||
racler, gratter : Plin. 18, 236 ; 10, 196.